Sindige nordmenn gråter ei
Nedenfor har jeg limt inn i en audition fra britisk X Factor. Opptredenen er ganske hårreisende. To unge venninner som krangler, banner og opponerer. Som til og med tyr til vold – mot hverandre! Lenge før dommer Simon & co. får uttalt seg om sang og sceneopptreden, utbryter den ene deltageren: «Basically, at the end of the day, we don't care what you guys say.» Hun låter mer som en karakter i tegneserien South Park enn et virkelig menneske av kjøtt og blod. Dommernes tålmodighet blir tynt til bristepunktet.
Det er ekstra snodig å se et slikt innslag for meg, som er programleder i den norske versjonen av X Factor. I løpet av mai og juni saumfarte vi landet og skviste ut alt vi kunne finne av talent og stå-på-vilje. Men vi opplevde aldri slik oppførsel. Norske deltagere har (med unntak av en halvfrekk kommentar eller to, selvfølgelig) oppført seg bemerkelsesverdig representabelt. Ingen stygge ord. (Tja … bortsett fra vår kjære dommer Marion da. Som vi så på fredag, så kan språket hennes bli ramsalt når det koker i hodet.)
Som programleder og musikalsk artist, så sier det seg selv at jeg har et hjerte som banker for populærkultur. Jeg elsker underholdning! Og underholdning kan jo være så mangt. Videoklippet nedenfor, der Abby og Lisa skjeller ut de britiske X Factor-dommerne, mener jeg er utmerket underholdning. Og det er et par aspekter ved internasjonale, kommersielle talentkonkurranser på TV (les: Norske Talenter, Idol, X Factor, Dansefeber osv.) som vi for en stor del går glipp av i de norske versjonene. Fordi nordmenn er sindige. De skjeller ikke ut dommerne, men vender heller det annet kinn til, som det heter i Bibelen. Jeg opplever norsk X Factor som laidback, varm, folkelig … som det norske lynnet?
Norske deltagere blir stemt ut, og de blir selvfølgelig akkurat like lei seg som X Factor-deltagere i Bulgaria eller Columbia. De senker hodene og går i seg selv. Men de tar nederlaget med fatning. Én kommentar har gått igjen blant utstemte deltagere: «Pytt, pytt. Det er jo bare TV!»



